Det rustende havnen var den siste stasjonen før det store mørket - en korrodert strupe som alt fra det dype grenselandet måtte passere gjennom før det i det hele tatt kunne utgi seg for å være sivilisasjon. Fraktgods, lykkejegere, eksotiske sykdommer og løgner forseglet med statlige stempler.
Og, en ganske bestemt morgen: Helen Vance.
Hun trådte ut av sin kryogene dvale naken, rasende, og med en kartleggingspakke som var verdifull nok til å rettferdiggjøre nedslaktingen av et helt mannskap. Hensikten hennes var å selge den, innkassere oppgjøret, og med den største høflighet anmode universet om å ha seg pent med seg sjøl fra en trygg orbital avstand.
Hun trodde hun orkestrerte et simpelt smuglerbedrag. Hun ante ikke at hun var en del av en større plan.